Trädfällning (arborist)

Trefelling og hengsle/brytekant

12 inlägg 6068 visningar 2 följer Svara, dela mm...   
Avatar Fallback

Trefelling og hengsle/brytekant

Daggi  
#203939 Når en skal felle et tre så skal brytekanten være igjen for å kontrollere/styre treet i samband med fellekuttet i en planlagt retning.

Denne skal da være passe tykk, ikke for liten og ikke for stor...

Men..

Hvordan er dette med frossen ved/stamme?

Blir tømmeret sprøere eller seigere ved kulde?

Hvor er det mest styrke i en brytekant?
I midten eller på sidene ut mot stammen?



   TS
Husqvarna motorsågar
Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Tosca  
#203951 Fruset virke blir sprödare, tjälen brukar inte gå genom hela stammen på de träd jag sett, men vid sträng långvarig kyla vet jag inte vad som händer.
Rent matematiskt är brytmånen starkast i ytterkanterna, men är det tjälat i kanterna så kan man ha större styrka innanför denna.

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

lfq  Firar 10 år som aktiv medlem på skogsforum! 
#203965
Tosca skrev:Rent matematiskt är brytmånen starkast i ytterkanterna, men är det tjälat i kanterna så kan man ha större styrka innanför denna.

Kan man få en närmare förklaring ang. det rent matematiska?

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Tosca  
#203989 Av samma anledning som man vill ha brytmånen så nära "framänden" av stubben för att hävstångseffekten gör att man rår mer med kilar eller brytjärn så håller brytmånen bättre för sidokrafter om den går ända ut till ytterkanterna.
Kraft x väg kanske du hört talas om.

Pga detta är det okej att göra instick i riktskäret på ett träd som är för grovt för att svärdet ska nå mitten på fällskäret bara brytmånen är tillräcklig i båda sidor om insticket.

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

lfq  Firar 10 år som aktiv medlem på skogsforum! 
#204103 Klart att brytmånen håller bättre för sidokrafter om den är hel och man använder kil eller brytjärn men det är egentligen inget svar på min fråga. Matematiken kan vi tydligen glömma, här handlar det bara om materialfysik och betraktar man enbart själva brytmånen så är den väl starkast där stammen är som mest tätvuxen eller ... ? Vi kanske talar om olika saker?

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Tosca  
#204142 Dåligt förklarat av mig.
Matematiken räknar oftast på ideala förhållanden, det är svårt att i en ekvation få med okända faktorer som påverkar det enskilda fallet.
Materialfysiskt är det helt riktigt att de enskilda fibrerna kan vara starkare i mitten.

Om man gör en jämförelse med en dörrs gångjärn istället så utsätts de för högre moment ju närmare varann man sätter dem. På de flesta dörrar sitter dock gångjärnen ganska långt från varandra just för att kraften som påverkar dem minskar ju större momentarm de har att jobba med.

Användarvisningsbild

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Huskyman  
#204458 Hej Daggi!
I fryst tillstånd så är alla trädslag sprödare och mindre böjliga.
Så om det är säkerhet du är ute efter; undvik att fälla i sträng kyla.

På din fråga om styrkan i brytmån så är det lite beroende på vilket trädslag.
T.ex. björk, bok, ask & asp har bra böjbarhet och starka fibrer vid dragspänning.
Trä har nämligen större dragfasthållhet än tryckhållfasthet. När trädet faller så kommer träfibrerna i framkant (mot riktskäret) att komprimeras vilket gör att träfibrerna försvagas. De bakre fibrerna (mot fällskäret) har en betydligt större hållfasthet i det här läget. T.ex. gran & tall har en draghållfasthet på ca 600 daN per kvadratcentimeter.
Det här innebär ju faktiskt att det räcker med en relativt smal brytmån då det ju är i huvudsak de bakre fibrerna som håller ihop "gångjärnet".

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Daggi  
#204795
IMG_1448.PNG


Hei og takk for tips.

Jeg har lagt ved en dårlig tegning her av et tre som det er tegnet inn en hengsle på med litt farger :)

Ok, så slik jeg har forstått det så er baksiden mot bakkuttet på hengslen sterkest fordi der blir fibrene "dratt/tøyd", mens på fremkant av hengslen som blir komprimert så blir hengslen svakere.

Men hvordan er styrke forholdet på selve hengslen...eller kjernen på stubben:

- På denne tegningen har jeg farget hengslen med grønn og lilla farge.

Er fibrene sterkere i ytterkant(grønn farge) eller i midten(lilla farge)?



-

   TS
Användarvisningsbild

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Huskyman  
#204919 Om brytmån är jämtjock och trädet friskt så skulle jag säga att det inte är av någon praktisk betydelse. Jag bukar dock alltid göra ett instick, rakt in, i stammen, strax under ritkskäret och se om det kommer ut murket spån. Precis när de murkna spånen kommer ut så vet du hur långt in du har friskt trä.

Men om vi har en frisk stam, som inte har röta, så har du alldeles i mitten av stammen kärnveden. Runt det och nästan hela vägen ut till barken har du splintveden.
Kärnveden är hårdare än splintveden men samtiigt inte lika seg då den är fylld med harts.
Men ytan på kärnveden är liten till skilllnad mot splintveden som är den största delen av stammen. Se bild nedan. Det lilla i mitten är kärnved.
800px-Tree_rings.jpg

Så det korta svaret är; om veden är frisk så är styrkan i princip lika i hela stammen. Den lilla arean som kärnveden utgör gör ingen större skillnad i ekvationen. :smile:

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

lfq  Firar 10 år som aktiv medlem på skogsforum! 
#204964 Kärnveden är väl hela den mörka ytan och den brukar väl ligga på ca 70% för mogna tallar. Den mörkare ytan i mitten är märgen. I norge brukar man kalla stockar med hög procent kärnved för malmfuru och som är de som används vid timring.

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

lfq  Firar 10 år som aktiv medlem på skogsforum! 
#204965 Kärnveden är väl hela den mörka ytan och den brukar väl ligga på ca 70% för mogna tallar. Den mörkare ytan i mitten är märgen. I Norge brukar man kalla stockar med hög procent kärnved för malmfuru och är de som används vid timring.

Avatar Fallback

Re: Trefelling og hengsle/brytekant

Daggi  
#205669 Heihei, takk for tips :)

   TS
 Besvara  
  • Sida 1 av 1
Fredrik Reuter
Hej Gäst! Jag heter Fredrik och driver denna sajt. Jag skulle gärna vilja tipsa dig om hur du kan få ut mer av skogsforum. Klicka på de knappar som passar dig här intill (minifönster öppnas).